Etter aa ha turnert Balkan et par dager, har undertegnede notert seg to viktige ting. Den forste har med toglinjer aa gjore, den andre handler om kildesortering.
Paa mitt interrail-kart er toglinjene gradert med forskjellige farger etter hvor raske tog de evner aa baere. Jeg maa med tristhet registrere at stamlinjene i Norge omtales som saakalte secondary lines, det vil si toglinjer av tredjegrads kvalitet, nest etter linjer for ICE-tog og EC-tog. Den tidligere jugoslaviske republikken Kroatia har linjer av samme kvalitet. Kroatia har en statskasse med en litt annen storrelse enn den norske kan du si.
Det andre jeg har registrert er at Balkan er ganske gode paa kildesortering. De har hvertfall soppelkasser der man kan sortere en hel del. Sporsmaalet er selvsagt om de blir brukt som de skal. Noen steder ser det faktisk ut til at de sorterer bedre enn vaar egen hovedstad. Men det skal jo egentlig ikke saa veldig mye til.
Onkel reisende Einar.
Etter aa ha oppholdt seg et par dager i Berlin kan en enkel, liten miljoverner bli alldeles salig.
I Bjornebyen har de cappuccino-fargede taxier som gaar paa jordgass, okologisk og vegetarisk mat paa hvert femte hjorne, jernbanestasjoner som er saa rene og pene at man kunne spist Sachertorte rett fra perrongen, tog som gaar stott og stadig akkurat naar de skal og vindmoller paa annenhvert jorde (jeg lot vaere aa forsoke aa slaass mot dem). Noen steder har de til og med stilige fjernvarmeror i gatene. For ikke aa snakke om de fenomenale sykkelfeltene! De fleste gater med respekt for seg selv, har brede og fine felt i rodfarget asfalt som kun er forbeholdt syklende, paa begge sider av gaten. Plassen syklistene fra bilene, ikke fotgjengerne. Hva mer kan man onske seg? Bysykler, kanskje? Da kan jeg berette at Berlin har det ogsaa. Men sykkelsystemet hjemme i gamlelandet er faktisk bittelitt enklere aa bruke. Smaekk!
Onkel reisende Einar.
I Nord-Norge sier sju av ti nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. På riksplan sier seksti prosent nei.
Det er NTB som melder dette og undersøkelsen er utført for WWF. Slike resultater får oljeboringen i nord til å fremstå som et eliteprosjekt. Innbyggerne i Nord-Norge er de som kommer til å bli mest skadelidende dersom det skulle skje en oljeutblåsning i nord, og følgelig er de de mest kritiske til boringen. Befolkningen i andre deler av landet vil merke mindre til skadevirkningene, og synes dermed det er OK. Vi er oss selv nok.
Les NTB-meldingen her.
Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås vet åpenbart hvor de gode ideene er å finne. Han har alle fall fått med seg saken “Oljebransjehorer?” i forrige utgave av Putsj, og vår eminente journalist Andreas Delsett fikk i oppdrag å gjøre artikkelen om til kronikk. Nå har den stått på trykk, og kan leses i sin helhet på Aftenpostens nettsider. Et utsnitt:
[Magne] Furuholmen og Ida Maria har rett i én ting: Egentlig er vi alle i lommen på oljebransjen. Men det betyr ikke at vi bare skal fortsette å være det. For å komme dithen at vi kan snakke om et Norge uten olje, har vi en lang vei å gå, og mange kamper må kjempes på mange fronter. Hvis norske artister var blitt med på laget, sammen med miljøbevegelsen, ansvarlige lokalpolitikere og mange mange flere, da kunne vi ha snudd opinionen, satt Regjeringen og StatoilHydro på plass, og kanskje kommet til det punkt hvor vi kan snakke om en utfasing av norsk oljeproduksjon - fordi vi ikke vil leve av oljen og andre menneskers ulykke i et hasardspill med jordens fremtid.
Vi gratulerer kronikør Andreas, og ser fram til en forhåpentligvis livlig debatt i Aftenposten om oljebransjesponsing og ansvarlighet. Andre landsdekkende avisers debattredaktører bør ta hintet: følg med i neste Putsj!
Miljøbevegelsen er god til å slå folk i hodet med tall, men dårligere på miljøetikk.
Vårt forbruk og holdninger til klimaendringene og andre miljøutfordringer henger tett sammen med våre tanker om naturens betydning. Hvorvidt vi anser naturen for å ha en egen livskraft eller om vi ser på den som noe mekanisk vi kan forme og styre etter vårt eget forgodtbefinnende er viktige faktorer. Skal miljøbevegelsen klare å overtale sine medmennesker til å ta vare på naturen og klimaet, er vi nødt til å arbeide for en endring. Bort fra det mekaniske natursynet og over til et natursyn som anser miljøet rundt en som et levende samspill som er farlig å forrykke.
I denne artikkelen kan man lese kort og konsist om miljøetikk.
(Foto: stock.xchng)
Dagsavisen mener det er en direkte kobling mellom matvarekrisa og biobrensel. Det blir en alt for enkel løsning.
I en ny rapport fra Verdensbanken får økt produksjon av biodrivstoff hoveddelen av skylda for de økte matvareprisene, i følge Dagsavisens lørdagsutgave. Verdensbanken mener at drivstoffproduksjonen har drevet matvareprisene opp med hele 75%. Videre skriver avisen at en rekke land arbeider for at det skal tilsettes biobrensel i alt drivstoff som selges. Enkelte av disse landene kommer nå til å revurdere om dette er et riktig tiltak.
DET HAR VERSERT mengder av rapporter om årsakene til økningen i matvareprisene de siste månedene. Rapportene har gitt biodrivstoff varierende grad av skyld for situasjonen, men Verdensbankens rapport skal, i følge The Guardian, være den grundigste til nå. Dersom den stemmer, er det selvfølgelig grunn til bekymring, men den må ikke få oss til å kortslutte.
BIOBRENSEL KAN fremstilles av en rekke ulike råvarer, deriblant mais og hvete. De sistnevnte råvarene er velegnet som menneskeføde, og bør derfor brukes til nettopp det. Men biodrivstoff kan også framstilles fra en rekke biprodukter, avfallsprodukter og produkter som ikke kan brukes til noe annet, for eksempel alger og skall fra korn. Utviklingsminister Erik Solheim gjør dermed rett i å ikke avvise biodrivstoff som en del av løsningen på klimaproblemene.
DET MÅ SETTES I VERK en lang rekke tiltak for å få bukt med klimaødeleggelsene. I transportsektoren er man i første omgang avhengig av å få store mengder av transportproduksjonen bort fra privatbilisme og over på kollektivtransport. Biodrivstoff fra naturprodukter som ikke kan spises bør derimot være et viktig supplement.
Les Dagsavisens lørdagssak her.
Tidligere NU-leder Ane Hansdatter Kismul er ny politisk rådgiver for landbruksministeren.
Hansdatter Kismul kommer fra stillingen som rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe og ble fredag utnevnt til landbruksminister Lars Peder Brekks rådgiver, i følge NTB.
Putsj ønsker Ane Hansdatter Kismul lykke til i ny jobb og krysser fingrene for at hun holder landbruksministeren i ørene.
Er alle miljønyheter relative for Dagbladet?
I forrige ute videreformidlet Putsj at Nordpolen står i fare for å bli isfri i sommer, i følge forskerne i amerikanske NOAA. I dag har Dagbladet.no også fått med seg saken, og de har som vanlig holdt kommentarfeltet åpent for diskusjon. Resultatet er talløse innlegg av typen “Om jeg kaller meg en ekspert og sier at månen kommer til å treffe Stortinget i sommer, tror du på det da?” “Jepp. Alle eksperter har jo rett :)” og lignende. En forakt for forskning og kunnskap som faller på sin egen urimelighet, men som allikevel vinner mange stemmer i dagbladets pøbeldemokratiske “tommel opp”-system. Vi i Putsj trøster oss med at det enkle innlegget “Tror på på global oppvarming, trykk bra”, stadig leder suverent i følge dagbladets nett-lesere.
Det pussige er dagbladet.nos praksis når det gjelder å åpne saker for diskusjon. Kan leserne bidra med mye fornuftig til denne saken, som er en ren videreformidling av forskning som ikke har vært utsatt for noen vitenskapelig kritikk så langt? Dagbladet.no åpner, så vidt vi kan se, så godt som alle miljø- og klimarelaterte saker for debatt, i motsetning til for eksempel saker om Israel eller Palestina, som kanskje ansees som for kontroversielle. Putsj skal ikke spekulere i hva som gjør at Dagbladet mener at alle nyheter om klima er debattverdige. Kanskje er det individuelle beslutninger som blir tatt av hver journalist, men hvis det ville være interessant å høre om det finnes noen retningslinjer. En mangel på retningslinjer er jo også et bevisst valg, med de positive og negative effekter det har.
Det er ikke slik at Putsj vil kvele diskusjonen, naturligvis er det bra å la folk bli hørt, men når noen saker er åpne for debatt, og andre ikke er det, sender det et signal. Er det virkelig slik at alle må bli hørt i alle saker? Hvis naboen min var ute på en tur, og jeg så at huset hennes stod i brann, ville jeg ikke ringe og advare henne på denne måten “Hei, jeg ser at huset ditt står i brann. Hva tror du? Står det i brann?”. På samme måte er det merkelig å formidle til det norske folk (i denne sammehen dagbladets lesere), at forskere med all relevant data og kunnskap om emnet konkluderer med at Nordpolen smelter og kanskje er isfri i sommer, og så be oss om å diskutere det. Hvilket grunnlag finnes det for en fruktbar diskusjon?
Det er én måned siden verdens miljøverndag.
Den femte juni var verdens miljøverndag. Putsj synes egentlig det burde være miljøverndag i hele verden hver eneste dag. Vi er imidlertid villige til å gå med på en opptrappingsplan og i første omgang kan vi markere miljøverndagen én gang i måneden. Putsj, Norges kuleste miljømagasin, utnevner derfor den femte i hver måned til offisiell miljøverndag.
Gratulerer med miljøverndagen.
Redd verden - spis en bil.
Billettprisene på kollektivtrafikk har steget omtrent dobbelt så mye som prisindeksen
Siden 1998 har prisene på skinnegående kollektivtrafikk økt med 41,3 prosent i følge tall fra SSB og Teknisk Ukeblad. Prisene på kollektivtrafikk på vei har økt med hele 55,2 prosent i den samme perioden. Til sammenligning har konsumprisindeksen økt med 22 prosent siden 1998. Reallønna, altså hva folk i gjennomsnitt tjener, har økt med litt under 50 prosent mellom 1998 og 2007. Det betyr at nordmenn er nødt til å bruke en større andel av lønna si på å reise kollektivt.
Det er urovekkende i seg selv at prisen på kollektivreiser er høye når både miljøbevegelsen og nasjonale myndigheter har et uttalt mål om å få flere til å reise kollektivt. Det gjør det ekstra ille at prisene i tillegg øker mer enn andre varer og tjenester i landet vårt. Stive priser på buss og bane gjør terskelen for å velge kollektive løsninger høyere. For at kollektivtrafikk skal kunne konkurrere med privatbilismen, er vi avhengig av at det er enkelt å velge kollektivt. Da er prisene en viktig faktor.
Les mer her.
Latest Comments