
Norge vil gjerne oppfattes som gode miljøvernere. Derfor flytter vi forurensningen til Canada.
StatoilHydro har brukt milliarder av kroner på utvinning av olje fra oljesand i Canadas villmark. Det fører med seg enorme naturødeleggelser, legger beslag på arealer som tilsvarer over 30 prosent av Norges landareal, samt klimautslipp som er 3 til 5 ganger så store som Norges samlede utslipp. I årene framover planlegger StatoilHydro å investere 100 milliarder kroner mer i prosjektet, noe som vil gjøre det til StatoilHydros største investering gjennom tidende, melder NRK.
Prosjektet høster nå kraftig kritikk både fra miljøvernere og urbefolkningen i Canada. StatoilHydro har sørget for å legge oljeledninger på kryss og tvers gjennom villmarka og har gjort seg skyldig i store mengder avskoging.
- Når vi ødelegger skogen i Kongo så sender vi miljøvernminister Erik Solheim med milliarder i lomma for å redde skogen. Når vi ødelegger skogen i Canada så sender vi olje- og energiministeren, eller noen andre, med milliarder i lomma for å subsidiere ødeleggelsene, sier Rasmus Hansson i WWF til NRK.
Det er liten tvil om at dette er et forkastelig prosjekt. StatoilHydro har den norske stat som sin største eier. Det betyr at staten profiterer på miljøødeleggelser i den kanadiske villmarka, mens de forsvarer klimakutt og andre miljøtiltak i klimaforhandlingene. Dobbeltmoralen er slående, ekkel og svært ubehagelig.
Les mer her.
(Foto: Stock.xchng)

Med en nesten-fotosyntese kan man nå lagre solenergi billig og effektivt
Hittil har solceller kun vært mulig å bruke om dagen, fordi det har vært vanskelig og ineffektivt å lagre “overskuddsenergi”. Nå har forskere fra Massachusetts Institute of Technology i USA funnet en enkel, effektiv og billig løsning på problemet. - Dette er “nirvanaet” vi har snakka om i årevis, uttaler forskeren Daniel Nocera til MITs internavis. - Hittil har solceller vært en begrensa og ufullkommen løsning, å kan vi begynne å tenke på sola som en ubegrensa kraftkilde som er innenfor rekkevidde.
Løsninga er inspirert av fotosyntesen. Nocera og Matthew Kanan, begge vitenskapsmenn ved MIT, har utvikla en prosess som aldri har vært forsøkt før. Solenergien brukes til å splitte vann til hydrogen- og oksygengass. Seinere kan oksygenen og hydrogenen kombineres igjen inne i en brenselcelle. Hovedingrediensen i prosessen er en ny katalysator som produserer oksygengass fra vann. En annen katalysator prodyserer hydrogengass. Systemet kan på denne måten gjenskape vannsplittinga som foregår naturlig i fotosytesen. Teknologien funker i romtemperatur, i vann med nøytral pH, den er enkel å sette opp i følge oppfinnerne. - Det er derfor vi vet at dette vil fungere, det er så enkelt å innføre den, sier Nocera.
Nocera er ikke den eneste som er begeistra. - Dette er et gedigent framskritt fram mot rein, CO2-fri energi, sier James Barber, som leder en studie av fotosyntese. - Det er en stor oppdagelse med enorme implikasjoner for menneskehetens framtid. Dette er en oppdagelse som er så viktig at det knapt kan overdrives, siden det åpner for utviklinga av ny teknologi som vil redusere vår avhengighet av fossile brennstoffer, fortsetter Barber.
Gode nyheter altså. Putsj krysser fingrene for at denne teknologien gjør at soleventyret kommer litt nærmere, og ser fram til at RECs aksjekurser raser oppover når de får tilgang til den nye teknologien. Kanskje blir solcellene den nye varmepumpa?
Etter aa ha oppholdt seg et par dager i Berlin kan en enkel, liten miljoverner bli alldeles salig.
I Bjornebyen har de cappuccino-fargede taxier som gaar paa jordgass, okologisk og vegetarisk mat paa hvert femte hjorne, jernbanestasjoner som er saa rene og pene at man kunne spist Sachertorte rett fra perrongen, tog som gaar stott og stadig akkurat naar de skal og vindmoller paa annenhvert jorde (jeg lot vaere aa forsoke aa slaass mot dem). Noen steder har de til og med stilige fjernvarmeror i gatene. For ikke aa snakke om de fenomenale sykkelfeltene! De fleste gater med respekt for seg selv, har brede og fine felt i rodfarget asfalt som kun er forbeholdt syklende, paa begge sider av gaten. Plassen syklistene fra bilene, ikke fotgjengerne. Hva mer kan man onske seg? Bysykler, kanskje? Da kan jeg berette at Berlin har det ogsaa. Men sykkelsystemet hjemme i gamlelandet er faktisk bittelitt enklere aa bruke. Smaekk!
Onkel reisende Einar.

Høyere bensinprisen får verden til å kjøre saktere.
Bilister senker farten på Autobahn, frakteskip bruker lengre tid, amerikanerne kjøper færre bensinslukende biler og færre kinesere bytter ut sykkelen med bil. Grunnen er at bensinprisen har blitt femdoblet de siste to årene. Under oljekrisen på 70-tallet ble prisen firedoblet mellom ‘73 og ‘74, melder Dagsavisen. Bensinprisene har dermed økt omtrent like mye de siste par årene som under oljekrisen. Den gang tok Kongen trikken og regjeringen forbød nordmenn å kjøre bil på søndagene.
Putsj synes det er fint at verdens befolkning reduserer sitt drivstofforbruk, men det er med en stor porsjon vemod vi registrerer at folk må straffes økonomisk før de bryr seg om å redusere sine klimautslipp. Videre undres vi om Kongen kommer til å ta trikken denne gangen også.
Les mer her.
(Foto: stock.xchng)

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen vil bygge ut flere vassdrag til kraftproduksjon, og mener han skal klare det uten miljøødeleggelser. Men han veit ikke hvordan.
Statsminister Stoltenberg har tidligere uttalt at vi allerede har nok demninger og rør i Norge, og de få urørte vassdragene i landet er fredet av Soria Moria-erklæringen. Solvik-Olsen og Frp. mener imidlertid at det er et såpass stort behov for kraft i Norge at man likevel bør åpne for mer vannkraftutbygging, melder NRK. Han mener at dersom man ikke bygger mer vannkraft, vil man bli nødt til å dekke det norske kraftunderskuddet med importert kullkraft. Solvik-Olsen tror forslaget kan få støtte i Stortinget.
- Kåre Willoch har tatt til orde for dette, og da fikk han raskt støtte fra mange rød-grønne politikere, forteller han til NRK.
Frp. mener at ny teknologi sørger for at kraftverkene ikke blir like miljøskadelige som tidligere. Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund er derimot uenig.
- Hvis du skal ha helårsproduksjon fra disse vannkraftverkene, må det bygges store demninger som vil ha konsekvenser for naturverdiene, svarer han Frp.
Putsj foreslår heller at Solvik-Olsen setter sparepærer i lampene sine, etterisolerer huset sitt og lar de siste vassdragene være i fred.
Les mer her.
På grunn av den dårlige drivstofftilgangen på Gazastripen, har to elektroingeniører laget byens første el-bil.
Siden Hamas tok kontroll over Gaza, har Israel sørget for å redusere tilførselen av drivstoff til Gaza kraftig, noe som har resultert i en prekær drivstoffmangel i byen. Mange tar i bruk matolje som bil-drivstoff og dette fører til en grusom stank i byen, melder nyhetsbyrået Reuters. Derfor har Fayez Amman og Wasim al-Khuzundar laget en bil som drives av 32 batterier.
“Først lo folk av oss og påsto det ikke ville fungere. Nå trygler de oss om å konvertere bilene deres til el-drift”, sier Fayez Amman til Reuters. Prosjektet har kostet 2500 dollar og bilbyggerne hevder den kan kjøre i opptil 200 km/t.
Les mer her.

Et amerikansk firma skal bruke alger til å framstille “råolje”. De er imidlertid svært hemmelighetsfulle om prosessen.
Tanken om energi fra alger er ikke ny, men de økte bensinprisene har skapt ny interesse for biodrivstoff blant amerikanerne. Firmaet Sapphire Energi, som står bak planene, mener råoljen fra alger kan omdannes til bensin og andre typer drivstoff i vanlige oljeraffinerier og deretter fylles rett på en vanlig bensintank i en vanlig bil, melder Teknisk Ukeblad.
Sapphire Energi vil heller ikke fortelle hvor pilotfabrikken for framstilling av råolje fra alger skal ligge, men forteller at den skal være klar for oljeproduksjon om tre år, og de håper å være i full kommersiell drift om fem år.
Det meste av den amerikanske biodrivstoff-produksjonen bruker i dag mais som råstoff, noe som har fått deler av skylda for matvarekrisen.
Les mer her og her.

Visste du at kubæsj og strøm er omtrent det samme?
På en gård i Halden bæsjer kuene strøm og varme. Kudritten samles i store beholdere, og der inne starter en gjæringsprosess. Ut kommer metangass og av den kan det produseres strøm og varme nok til å forsyne hele gården, melder Halden Arbeiderblad. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom bedriften Biowaz og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås. Kubæsj lukter vondt, men kan gi gullende rein energi. Putsj er fascinert.
Les saken her.
I siste Putsj kan dere lese om entusiaster som mener vi bør satser mye penger på utvikling av mer effektiv solenergi. Det kan se ut til at de får rett. Selskapet Nanosolar har nå gjort et enormt gjennombrudd, som senker prisen på solceller fra tre dollar per watt, til tre cent per watt. Dette innebærer at det er billigere å bruke disse enn å brenne kull. Dette kan være en milepæl innen fornybar energi.
Se video om solcellene

Neste nummer har vi en reportasje fra vindkraftverket på Smøla. I mellomtida er det en luring ved navn Shawn Frayne som har funnet opp en ny type vindkraftgenerator. Den baserer seg på et “belte” som vibrerer i vinden. Det skal være fra ti til trevde ganger mer effektivt enn vanlig vindkraft, lett å lage og lett å reparerer. Les mer her , video kan man se her
Latest Comments