
Med en nesten-fotosyntese kan man nå lagre solenergi billig og effektivt
Hittil har solceller kun vært mulig å bruke om dagen, fordi det har vært vanskelig og ineffektivt å lagre “overskuddsenergi”. Nå har forskere fra Massachusetts Institute of Technology i USA funnet en enkel, effektiv og billig løsning på problemet. - Dette er “nirvanaet” vi har snakka om i årevis, uttaler forskeren Daniel Nocera til MITs internavis. - Hittil har solceller vært en begrensa og ufullkommen løsning, å kan vi begynne å tenke på sola som en ubegrensa kraftkilde som er innenfor rekkevidde.
Løsninga er inspirert av fotosyntesen. Nocera og Matthew Kanan, begge vitenskapsmenn ved MIT, har utvikla en prosess som aldri har vært forsøkt før. Solenergien brukes til å splitte vann til hydrogen- og oksygengass. Seinere kan oksygenen og hydrogenen kombineres igjen inne i en brenselcelle. Hovedingrediensen i prosessen er en ny katalysator som produserer oksygengass fra vann. En annen katalysator prodyserer hydrogengass. Systemet kan på denne måten gjenskape vannsplittinga som foregår naturlig i fotosytesen. Teknologien funker i romtemperatur, i vann med nøytral pH, den er enkel å sette opp i følge oppfinnerne. - Det er derfor vi vet at dette vil fungere, det er så enkelt å innføre den, sier Nocera.
Nocera er ikke den eneste som er begeistra. - Dette er et gedigent framskritt fram mot rein, CO2-fri energi, sier James Barber, som leder en studie av fotosyntese. - Det er en stor oppdagelse med enorme implikasjoner for menneskehetens framtid. Dette er en oppdagelse som er så viktig at det knapt kan overdrives, siden det åpner for utviklinga av ny teknologi som vil redusere vår avhengighet av fossile brennstoffer, fortsetter Barber.
Gode nyheter altså. Putsj krysser fingrene for at denne teknologien gjør at soleventyret kommer litt nærmere, og ser fram til at RECs aksjekurser raser oppover når de får tilgang til den nye teknologien. Kanskje blir solcellene den nye varmepumpa?

Fordi forskerne har tatt ferie, blir det ikke forsket på skadevirkningene av seismikk-undersøkelser.
Fiskerne i Lofoten og Vesterålen er kraftig opprørt over at Havforskningsinstituttet dropper å forske på effektene av seismikkundersøkelser i havbunnen før de går i gang, melder NRK Nordland. Havforskningsinstituttet hevder at sentrale personer i forskningsprosessen har tatt ferie, og at det derfor ikke lar seg gjennomføre. Norsk Kystfiskarlag mener det ikke er en holdbar forklaring.
Sesimikkundersøkelser foregår ved at man sender kraftige lydsignaler ned mot havbunnen. Ved hjelp av å analysere refleksjonene av lydsignalene kan forskerne danne seg et bilde av hvordan havbunnen ser ut og finne ut om det finnes olje der. Det finnes svært lite informasjon om hvordan seismikktesting påvirker fisken, og ettersom Lofoten og Vesterålen er to av Norges viktigste arealer for kystfiske, er Putsj svært kritiske til beslutningen om å gjennomføre seismiske undersøkelser. Vi tror ikke det er tilfeldig at seismikkundersøkelsene blir utført midt i den døsige sommersesongen. På den måten kan Olje- og energidepartementet unnslippe mye av medienes kritiske fokus på eventuelle miljøødeleggelser som følge av seismikk. Dette er en feig løsning fra OEDs side, og når man i tillegg setter igang undersøkelsene med altfor dårlige data om mulige miljøkonsekvenser, blir dette direkte uansvarlig.
Les mer her.

Mange nekter å tro på forskningsresultatene fordi de ikke følges opp av politisk handling.
Det er intervjuer og undersøkelser foretatt i regi av NTNU i Trondheim som konkluderer med at et stort flertall ikke tror klimatruslene er så alvorlige som mediene vil ha det til. Både unge og gamle fra begge kjønn ble spurt i undersøkelsen og hovedkonklusjonen er at så lenge politikerne ikke setter i verk store og kraftige tiltak, tviler folk på budskapet forskerne kommer med om at klimaendringene er menneskeskapte.
Putsj synes det er trist hvis politikernes tafatthet i klimasaken skal føre til at befolkningen slutter å bry seg. De burde heller gjort opprør! Forøvrig så var vi ganske overbevist om at dette var et tilbakelagt stadium.
Les mer her.


Nå kan bilistene bli nødt til å betale for å parkere utenfor kjøpesentrene. På den måten slipper gående, syklende og kollektivreisende å være med på regninga.
Norge har snart like mange biler per innbygger som USA, og stadig flere av dem står parkert på gratis parkeringsplasser utenfor forbrukersamfunnets katedraler. Flere rapporter viser at tilgangen på parkeringsplassen er en viktig faktor når Ola og Kari Nordmann bestemmer seg for å velge bilen framfor bussen, og genererer på den måten biltrafikk, melder NRK.
I en rapport utført for Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, foreslår advokat Helge Skaaraas at kjøpesentre i byområder kan pålegges å innføre parkeringsavgift. Avgiften skal tilfalle senteret og ikke kreves inn av det offentlige.
- Det finnes egentlig ikke noe som heter gratis parkering, hevder forsker Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt, overfor NRK. Hanssen påpeker at utgiftene for bygging og vedlikehold av parkeringsplasser i stedet kreves inn gjennom blant annet høyere priser i kjøpesenterets butikker. På den måten er både bilister, syklende, gående, krabbende, trillende og kollektivreisende med på å betale bilistenes parkeringsutgifter. - Det synes jeg er nokså uheldig, avslutter Usterud Hanssen.
Putsj synes det er et godt forslag og foreslår at det i stedet blir gratis å gå på do.
Les og bli overbevist.

I dag åpnet Klima X på Teknisk Museum i Oslo, en utstilling som lar deg føle klimaendringene på kroppen. Jordas klima har alltid vært i forandring, men menneskelig aktivitet skaper ubalanse i klimasystemet. Klima X har fakta om det som skjer med klimaet vårt og hvordan vi selv kan motvirke endringene.
Du loves å bli utfordret, provosert og engasjert, og jommen er ikke dette utstillingskonseptet det første, og eneste, av sitt slag; Gulvet er dekket av 10 cm med vann, så alle besøkende må bytte ut skoene sine med gule slagstøvler. Veggene i utstillingen presenterer fakta om klimaet vårt, i tillegg får du reise med fjernstyrte båter til klimavitere som gjennom filmer tar deg med til blant annet Nepal, Kina, Grønnland og USA.
Utstillingen skal stå i to år. Ta deg en tur da vel!
I siste Putsj kan dere lese om entusiaster som mener vi bør satser mye penger på utvikling av mer effektiv solenergi. Det kan se ut til at de får rett. Selskapet Nanosolar har nå gjort et enormt gjennombrudd, som senker prisen på solceller fra tre dollar per watt, til tre cent per watt. Dette innebærer at det er billigere å bruke disse enn å brenne kull. Dette kan være en milepæl innen fornybar energi.
Se video om solcellene

Slik avsluttet miljøjournalist Ole Mathismoen lanseringen av boka Klima - Hva skjer på Litteraturhuset i Oslo i går. Her har han samlet vitenskapelig forskning om årsaker og konsekvenser av global oppvarming inn i en 500-siders bok med fotografier, grafer og forklaringer. Medlem i FNs klimapanel og fredsprisvinner Eystein Jansen gav et kort foredrag om hva dette handlet om.
- Pådrivet fra klimagassene er nå 20 ganger raskere enn det som er naturlig. Hva vi gjør i løpet av de neste ti årene vil få betydning for de neste århundrene. Vi vet at det er snakk om ekstremt raske endringer som jorden aldri har sett maken til.
- Bare kunnskapen kan bekjempe apatien og frykten. Det kommer til å bli flaut å ha en stue der denne boken ikke ligger fremme, sa Bellona-sjef Fredrik Hauge, som også var tilstede under lanseringen.
Klima – hva skjer er nominert til Brageprisen for beste sakprosabok.
En anmeldelse kommer i neste nummer av PUTSJ.

UNEP, FNs miljøprogram, kommer med sin nyeste miljørapport. Disse kommer ut hvert femte år. Rapporten har ikke mange lyspunkter. Miljøverndepartementets hjemmeside lister opp et knippe av de kjipste faktaene.
- Flere enn to millioner mennesker dør hvert år som følge av luftforurensning.
- Nitrogenkretsløpet er ute av balanse, som følge av økt bruk av kunstgjødsel og utslipp som følge av bruk av fossile brensler.
- Det er tegn til døde, eller oksygenfrie soner i havet. Dette er svært alvorlig for alt liv i havet.
- Ozonhullet over Antarktis er større enn noensinne.
- Forørkningen sprer seg, en tredjedel av det sørlige Europa er utsatt for tørke og forørkning.
- Det er en markant nedgang i ferskvann per innbygger. I 2025 vil to tredjedeler av verdens befolkning leve i områder hvor det er press på vannressursene.
- Rundt 60 prosent av verdens økosystemer forringes eller brukes ikke på en bærekraftig måte.
- Tre millioner mennesker dør av vannbårne sykdommer hvert år i utviklingsland. Flesteparten er barn under fem år.
I følge rapporten er problemene mer kritiske og mer sammensatte enn før, og de krever rask handling. Samtidig pekes det på at det er billigere å forebygge og investere i miljøtiltak enn å la ting skure og gå. Hvis du har mye tid til overs, og liker å kose deg med vitenskapelige rapporter, finnes hele sulamitten tilgjengelig her: http://www.unep.org/geo/geo4/media/index.asp
Latest Comments