Hesten Torvald hindrer veiutbygging
Vegvesenet ønsker å bygge ut E18 i Grimstad, men det er Torvald (12) uenig i, melder Dagbladet. Shetlandsponnien bor nemlig 12-13 meter unna den nåværende europaveien og en eventuell utbygging vil spise seg flere meter inn på ponniens boltreplass. Torvald tør heller ikke å gå ut av stallen sin mens anleggsmaskinene buldrer og bråker, derfor krever han at Vegvesenet betaler for en ferietur mens byggearbeidene pågår. Det vil ikke Vegvesenet og etter en runde i Tingretten er saken enda ikke avklart.
Putsj synes dette er en god taktikk og vil foreslå lenking av hester til annleggsmaskinene, i stedet for sårbar NU-ungdom, neste gang politikerne foreslår å bygge ny E6.
Flere av postbudene i Oslo bytter ut bilen med elektriske bud-mopeder.
Postbudene disponerer 750 røde bensinbiler bare i Oslo og Akershus. Posten går nå til innkjøp av 15 nye elektriske mopeder som skal brukes til postdistribuering i byområder. Dette er i første omgang et prøveprosjekt, men både svensker og dansker har hatt gode erfaringer med de elektriske framkomstmidlene. I tett befolkede byområder sliter postbudene ofte med å finne parkeringsplass og ønsker derfor de nye trehjulingene hjertelig velkommen, melder Dagsavisen.
Her hos Putsj blir vi glade når vi ser at også store firmaer føler et ansvar for vår felles framtid og vårt sårbare klima. Miljøbevegelsen kjemper ikke lenger i motvind, men har en stadig større del av opinionen på sin side. Det er en lettelse og en utfordring.
Les mer om Postens mopeder her.
(Foto: Norsjö Moped AB)
Norges statsbaner kjøper inn flere tog og lover hyppigere avganger. Da gjenstår det bare for regjeringen å levere spor nok i Nasjonal Transportplan.
Flere NSB-passasjerer tar buss i stedet for tog, fordi det er både enklere og billigere, ifølge pendlerforeningen i Østfold. NSB møter konkurransen fra TIMEkspressen og andre busselskaper ved å kjøpe inn nye tog som skal på skinnene innen 2012. Når togene kommer, satser NSB på at dobbeltsporet vestover er på plass. NSB planlegger også å kjøpe inn enda flere nye togsett etter 2012, som etter alt å dømme skal brukes på Østfoldbanen når dobbeltsporet til Ski er på plass.
Putsj synes dette er gode nyheter. Vi mener det er grunn til å tro at NSB ikke hadde gått til innkjøp av nye tog dersom de ikke hadde vært sikre på at skinnegangen blir oppgradert. Miljøbevegelsen må ikke gi seg, men etter Putsj’ mening kan se ut som om dobbeltsporene er innen rekkevidde.
Les mer her og her.
(Foto: NSB)
Selv om Putsj har vært slappe på blogginga de siste dagene, grunnet kraftig feriemodus i redaksjonen, er det andre som holder miljøengasjementet levende.
De tre jentene Maja Nøkleby, Sara Li Stensrud og Ingvild H. Rishøi har nemlig dratt igang en morsom, søt og viktig underskriftskampanje for å få folk til å fly mindre. Kampanjen heter Slutt å fly. På nettsidene har de regnet ut at den mest miljøvennlige måten å reise på nok er å gro egne vinger, og at den minst miljøvennlige uten tvil er å sette seg i en jet-maskin.
Putsj synes dette er et eksempel til etterfølgelse og oppfordrer alle til å skrive under på at de skal fly mindre de neste 365 dagene.
Etter aa ha turnert Balkan et par dager, har undertegnede notert seg to viktige ting. Den forste har med toglinjer aa gjore, den andre handler om kildesortering.
Paa mitt interrail-kart er toglinjene gradert med forskjellige farger etter hvor raske tog de evner aa baere. Jeg maa med tristhet registrere at stamlinjene i Norge omtales som saakalte secondary lines, det vil si toglinjer av tredjegrads kvalitet, nest etter linjer for ICE-tog og EC-tog. Den tidligere jugoslaviske republikken Kroatia har linjer av samme kvalitet. Kroatia har en statskasse med en litt annen storrelse enn den norske kan du si.
Det andre jeg har registrert er at Balkan er ganske gode paa kildesortering. De har hvertfall soppelkasser der man kan sortere en hel del. Sporsmaalet er selvsagt om de blir brukt som de skal. Noen steder ser det faktisk ut til at de sorterer bedre enn vaar egen hovedstad. Men det skal jo egentlig ikke saa veldig mye til.
Onkel reisende Einar.
Etter aa ha oppholdt seg et par dager i Berlin kan en enkel, liten miljoverner bli alldeles salig.
I Bjornebyen har de cappuccino-fargede taxier som gaar paa jordgass, okologisk og vegetarisk mat paa hvert femte hjorne, jernbanestasjoner som er saa rene og pene at man kunne spist Sachertorte rett fra perrongen, tog som gaar stott og stadig akkurat naar de skal og vindmoller paa annenhvert jorde (jeg lot vaere aa forsoke aa slaass mot dem). Noen steder har de til og med stilige fjernvarmeror i gatene. For ikke aa snakke om de fenomenale sykkelfeltene! De fleste gater med respekt for seg selv, har brede og fine felt i rodfarget asfalt som kun er forbeholdt syklende, paa begge sider av gaten. Plassen syklistene fra bilene, ikke fotgjengerne. Hva mer kan man onske seg? Bysykler, kanskje? Da kan jeg berette at Berlin har det ogsaa. Men sykkelsystemet hjemme i gamlelandet er faktisk bittelitt enklere aa bruke. Smaekk!
Onkel reisende Einar.
Dagsavisen mener det er en direkte kobling mellom matvarekrisa og biobrensel. Det blir en alt for enkel løsning.
I en ny rapport fra Verdensbanken får økt produksjon av biodrivstoff hoveddelen av skylda for de økte matvareprisene, i følge Dagsavisens lørdagsutgave. Verdensbanken mener at drivstoffproduksjonen har drevet matvareprisene opp med hele 75%. Videre skriver avisen at en rekke land arbeider for at det skal tilsettes biobrensel i alt drivstoff som selges. Enkelte av disse landene kommer nå til å revurdere om dette er et riktig tiltak.
DET HAR VERSERT mengder av rapporter om årsakene til økningen i matvareprisene de siste månedene. Rapportene har gitt biodrivstoff varierende grad av skyld for situasjonen, men Verdensbankens rapport skal, i følge The Guardian, være den grundigste til nå. Dersom den stemmer, er det selvfølgelig grunn til bekymring, men den må ikke få oss til å kortslutte.
BIOBRENSEL KAN fremstilles av en rekke ulike råvarer, deriblant mais og hvete. De sistnevnte råvarene er velegnet som menneskeføde, og bør derfor brukes til nettopp det. Men biodrivstoff kan også framstilles fra en rekke biprodukter, avfallsprodukter og produkter som ikke kan brukes til noe annet, for eksempel alger og skall fra korn. Utviklingsminister Erik Solheim gjør dermed rett i å ikke avvise biodrivstoff som en del av løsningen på klimaproblemene.
DET MÅ SETTES I VERK en lang rekke tiltak for å få bukt med klimaødeleggelsene. I transportsektoren er man i første omgang avhengig av å få store mengder av transportproduksjonen bort fra privatbilisme og over på kollektivtransport. Biodrivstoff fra naturprodukter som ikke kan spises bør derimot være et viktig supplement.
Les Dagsavisens lørdagssak her.
Billettprisene på kollektivtrafikk har steget omtrent dobbelt så mye som prisindeksen
Siden 1998 har prisene på skinnegående kollektivtrafikk økt med 41,3 prosent i følge tall fra SSB og Teknisk Ukeblad. Prisene på kollektivtrafikk på vei har økt med hele 55,2 prosent i den samme perioden. Til sammenligning har konsumprisindeksen økt med 22 prosent siden 1998. Reallønna, altså hva folk i gjennomsnitt tjener, har økt med litt under 50 prosent mellom 1998 og 2007. Det betyr at nordmenn er nødt til å bruke en større andel av lønna si på å reise kollektivt.
Det er urovekkende i seg selv at prisen på kollektivreiser er høye når både miljøbevegelsen og nasjonale myndigheter har et uttalt mål om å få flere til å reise kollektivt. Det gjør det ekstra ille at prisene i tillegg øker mer enn andre varer og tjenester i landet vårt. Stive priser på buss og bane gjør terskelen for å velge kollektive løsninger høyere. For at kollektivtrafikk skal kunne konkurrere med privatbilismen, er vi avhengig av at det er enkelt å velge kollektivt. Da er prisene en viktig faktor.
Les mer her.
Latest Comments