Jeg har endelig ankommet forhandlingene, etter å ha måttet bli hjemme og gjennomføre min siste eksamen i semesteret. Heldigvis for meg er det masse forhandlinger igjen å kose seg med: prosessen står i stampe, og man anslår at delegatene er 18 timer på etterskudd.  I mellomtida sitter stadig mange politiske fanger i fengsel, mange av dem er trolig ikke skyldige i mer enn å ha sagt sin mening. Det stilles store spørsmålstegn ved det danske politiets metoder, som framstår som politiske for mange av aktivistene som har kommet hit. Men det er ikke lett å dekke forhandlingene. Arrangørene har uventet stengt lokalene for nesten alle de oppmøtte. For øyeblikket er det bare Ingeborg Gjærum som har tilgang på Bella-senteret, der forhandlingene foregår. Av 25 000 akkrediterte medlemmer av det sivile samfunn på konferansen, har bare 500 fått bli igjen.  De store hallene og lange gangene i Bella-senteret som skulle myldre av stemmer og meninger, er nå tynt befolka. Bellona er blant organisasjonene som har måttet flytte sine arrangementer annensteds på grunn av denne utrensinga. Delegater fra store selskaper slipper imidlertid stadig inn. Dette har vakt harme blant mange av dem som har reist langt for å bli hørt her på klimaforhandlingene. Noen av organisasjonene planlegger en markering der de leverer tilbake sine akkrediteringspass i protest.

Arbeidet må altså foregå utenfor handlingens sentrum. Natur ogUngdom har hatt en vellykka aksjon et lite stykke fra Bella-senteret, der de sang ut sitt budskap for delegatene som blei bussa forbi. I mellomtida var de mange spennende mønstringer i sentrum av byen: På Klimaforumet kunne vi, altså de utestengte representantene, få briefing av framgangen inne på møtet. Som man kan lese om mange andre steder, er det lite framgang. I gatene var det støttedemonstrasjon for de politiske fangene i danske fengsler, som kanskje må feire julaften uten lov og dom, bak murene i København. Seinere på dagen diskuterte man på et massemøte på klimaforumet hvordan man kunne mobilisere fram mot neste klimatoppmøte, med blant annet Naomi Klein i panelet. Om ikke annet, har dette møtet ført til sterkere enhet blant organisasjoner og nettverk som jobber for å løse klimaendringene. En diskusjon om USAs framtidige rolle var også på sin plass

Obama har nemlig vært her i dag, og kommet med en tale som har skuffa de aller fleste. Målsettingene fra USA er patetiske 3 % kutt innen 2020 i forhold til 1990-nivå, med krav om flere nye fleksible mekanismer. Ingeborg Gjærum sendte oss følgende melding: “Obama satt på nøkkelen, men har kasta den i dass”. Panelet vi fikk overvære, som blant annet inkluderte juristen Polly Higgins, og leder for 350.org Bill McKibben, vurderte Obamas tale som en skuffelse, men også som en taktisk manøver for å kunne få igjennom en lov i Kongressen innen April, som er måneden den amerikanske Kongressen starter å bekymre seg for kongressvalget til høsten. Flere spennende tanker blei lufta, som at ingen delegater fra noe land burde være eldre enn 40 år, og at man bør befeste  jorda som et rettslig subjekt. På tross av den nye optimismen på vegne av globalt miljøsamarbeid mellom sivile nettverk og organisasjoner, blei det i spørsmålsrunden tydelig at mange av de hundrevis av oppmøtte på folkemøtet hadde sine egne, spesielle kjepphester å ri på. Som alltid i miljøbevegelsen, er det mange rare utskudd. I skrivende stund går et Hare Krishna-opptog forbi oss.

Så langt er den forventede skuffelsen tydelig, og det er ingenting som tyder på at de videre forhandlingene vil bringe noe annet. Allikevel er det grunn til å være håpefull i det store oppmøtet og de mange møtene som har knytta miljøbevegelse fra hele verden sammen under dette møtet. Dette kan være med på å økte presset på grasrotplan fram mot neste forhandling, som skal foregå i Mexico, og trolig vil bli framskyndet til juli. Forhåpentligvis vil ikke det møtet også bli en lukka affære, der businessmenn og politikere sitter bak lukkede dører og krangler om penger, mens representantene fra verdens sivile befolkning er henvist til å protestere i gatene.

Det er nå litt mer action på Bella Center, i vente på at forhandlingene skal starte i morgen. Det er nå klart at den danske teksten ikke vil komme på bordet, og det er kun den opprinnelige teksten som vil bli lagt frem i morgen. Det vil i natt jobbes for å ferdiggjøre begge de parallelle tekstene før de begynner forhandlingene i morgen tidlig. Sånn som det ser ut nå, vil forhandlingene komme til å fortsette utover lørdag.

 Det ser ikke ut til at USA kommer med noen nytt, når Obama kommer til København i morgen. De holder fortsatt fast ved å kutte 17% fra 2005-nivå, og å bidra til fondet for utviklingsland, men har fortsatt ikke sagt med hvor mye. USA vil jobbe for fondet på 100 bn dollar i året til utviklingslandene, men det er ikke definert om dette vil være et privat eller et offentlig fond, og om det vil gå direkte til landene, eller til utvikling av teknologi.  Det er heller fortsatt ikke fastslått hvordan opphavsretten vil bli på teknologioverføring.

Det er også en stor sjanse for at fondene vil bli håndtert av WTO, noe utviklingslandene ikke er spesielt glade for, da mange har dårlig erfaring med dette fra tidligere.

Sarkozy sa i en tale i dag at han tror det vil bli en politisk enighet denne uken, men ingen bindende avtale før om 6 mnd.

17 stykker er fortsatt fengslet etter demonstrasjonen I går. seks (inkludert Tadzio Muller) vil ikke få noen rettssak før om 3 uker. I hele dag har det vært demonstrasjoner og sympatimarkeringer (mer om dette vil være klart i morgen).

Det har vært en stor offentlig debatt, ledet av George Monbiot og Polly Higgins, om avtalen, og hva vi kan forvente oss. Flere har uttalt at det nå vil være bedre med ingen avtale, enn en dårlig en.  Samtidig er mange engstelige for at dette vil gi et inntrykk av at Kyotoavtalen ikke er viktig utad. Det ble påpekt at det det allerede dør mennesker av klimaendringer, og at man ikke kan vente til neste år med å få på plass en avtale.

Det planlegges mange demonstrasjoner både i morgen og på lørdag, men det er stort fokus på at disse skal være fredelige.

Fra i morgen av kommer ikke arrangørene av Fossil of The Day award lengre inn på Bella Center (som så mange andre), og prisutdelingen vil foregå i sentrum av København.

 Forhandlingsmøtet skulle startet klokken 13.00 i dag, men har enda ikke startet. Det er nå ventet å starte klokken 22-23.00 i kveld. Enda er det ikke klart om det har blitt enighet om hvordan de videre skal gå frem. Ola er usikker på hva som nå kommer til å hende.
-Det er ikke til å stikke under en stol at dette er helt krise. Det er 48 timer igjen til avtalen skal signeres og man er hverken enige om innhold eller fremgangsmåte. Mange mener nå at det reelt vil komme til å bli et brudd, selvom lederne nå er på vei, nå som ståa er så prekær.  Statslederne vil ikke komme hit for et nederlag , men det er en helt reell fare for det. Om man etter møtet i dag ikke har kommet til noen enighet, tror jeg det kan være kjørt. Men sånn som det ser ut nå er det ingen tekst å forholde seg til.

 Aksjonene utenfor har ikke preget det som har foregått inne i større grad, rent bortsett fra at Bella Center ble stengt, slik at ingen kom hverken ut eller inn under en periode midt på dagen. At Friends of the earth international, som er det største internasjonale demokratiske klimanettverket, har blitt suspendert, har skapt større oppsikt, spesielt blant NGOer. Både Natur og Ungdom og Naturnvernforbundet er under paraplyorganisasjonen. Det hevdes at dette er fordi de anses som en sikkerhetsrisiko, blant annet med tanke på aksjonene i dag. De forhandler nå om å få mulighet til å komme inn igjen.

 Miljøbevegelsen generelt er sjokkert over hvordan det nå ikke lengre er mulighet for utenforstående til å komme til ordet, og hvordan så mye hemmeligholdes.  Både inne på Bella Center og utenfor. Alle talspersoner fra Climate Justice Action, som var en av arrangørene bak demonstrasjonen i dag er fengslet.  Allikevel hadde Kåre Jacobsen (DK) kommet for å snakke på en pressekonferanse tidligere i dag, og var genuint redd for at også han skulle fengsles i etterkant.
- Politiet ble politiske i dag. Det er et enormt problem. De prøver å tie oss, men det klarte de ikke. Og det vil de ikke klare, for vi kommer aldri til å slutte med å kjempe for klimaet,  ropte han til stormende applaus, med en arm i fatle, etter å ha blitt slått med batonger tidligere i dag.

 Det er fortsatt mye snakk om demonstrasjonen tidligere i dag, og kanskje spesielt hvordan politiet gav de som kom gående fra innsiden av barrikadene, lov til å rolig gå ut å møte de andre, slik det var planlagt (og godkjent av politiet på forhånd), for å så, uten noen klar grunn, gå regelrett løs på dem med batonger og hunder. Det ble også tatt bilder og video under demonstrasjonen, av politiet selv.

 Det er forventet demonstrasjoner videre utover kvelden og natten, men mange har nå samlet seg i for å fortsette ”People’s Assembly”, som ble oppløst av politiet tidligere i dag, et forum for nord/sør spørsmål, og muligheten til å debatte de sakene, som det menes egentlig burde vært på dagsorden inne på Bella Center. Det er også snakk om at det i morgen skal arrangeres en helt rolig faste, i sympati med land med matmangel og som en kontrast til dagens opptøyer.

260 demonstranter ble anholdt under ”Reclaim Power”-demonstrasjonen tidligere i dag. Demonstrasjonen startet med et tog som gikk opp til Bella Center, der Climate Justice Action, som stod bak demonstrasjonen, allerede på forhånd hadde meldt i fra om at de ville bryte seg gjennom barrikadene, og inn til senteret.  Blant de 260 anholdte var også fire frivillige førstehjelpere.

 - Politiet har overreagert helt enormt, de er direkte voldelige mot fredelige demonstranter. Vi har demonstranter som har blitt bitt av hunder og slått, og politiet sprayer pepperspray rett i øynene på folk. Vi er i sjokk. Skriver CJA (Climate Justice Action) i en pressemelding like etterpå.

Samtidig som demonstrantene kom frem til barrikadene, møtes de av over hundre mennesker inne fra Bella Center, som kom for å støtte opp om demonstrasjonen.  Blant disse var det representanter fra frivillige organisasjoner, delegater og forhandlere.

 Etter omlag en time hadde politiet kontroll, og de som ikke var anholdt forlot området. Noe av bakgrunnen for demonstrasjonen er at mange miljøvernorganisasjoner har blitt nektet adgang av sikkerhetsårsaker. Politiet selv er fornøyde med demonstrasjonen.

  - Overordnet har det gått fint. Det har vært en relativt fredlig demonstrasjon, og heldigvis er ingen kommet til skade, hva vi vet. Vi har fulgt demonstrasjonen løpende og vært massivt til stede. sier en pressemedarbeider fra politiet.

Det er forventet at demonstrasjonene vil fortsette utover kvelden og natten på ulike steder i byen.

Monsanto ble tirsdag kveld vinneren, med 37% av stemmene, av The Angry Mermaid award 2009. Journalist og forfatter, Naomi Klein, delte ut prisen, der ti tusen mennesker har stemt på de 8 kandidatene.

Monsanto var nominert for å ha promotert genmodifiserte avlinger som en løsning på klimaproblemene, og for å ha lobbet for å få disse brukt som biodiesel.
Dette bidrar til avskogingen i Latinamerika og klimagassutslipp. Samtidig hjelper The Round Table on Responsible Soy (RTRS), som Monsanto er en del av, med promoteringen av ved å merke det som ”reponsable”.
- Monsanto vant fordi så mange av de som har stemt er rasende over at en så ødeleggende form for jordbruk fremmes som en av løsningene på klimaproblemene. sier Paul de Clerk (Friends Of The Earth International) i etterkant av utdelingen.
- store selskap kan ikke få lov til å sabotere kampen mot klimaforandringene på denne måten, Alle kandidatene til denne prisen har drevet lobbyvirksomhet for å beskytte sin egen profitt. Regjeringer må slutte å høre på dem, men ta tak i de virkelige problemene, nemlig klimaendringene.

The Angry Mermaid Award ble oprettet for å anerkjenne den perverse rolle, som industriens lobbyister spiller, og for å fremheve de som gjør mest for å sabotere klimaforhandlingene, og for å fremme falske og ofte profitable løsninger.

The Angry mermaid er organisert av Attac Danmark, Corporate Europe Observatory Focus on the global south, Friends Of The Earth International, Oil Change International and spinwach.

Shell fikk andreplassen (18%) mens the American Petrolium Institute (14%) kom på tredje.

- Den største utfordringen er nå å holde de to parallelle forhandlingene* i gang.

-Det er store organisatoriske problemer. utviklingslandene har ofte har små delegasjoner, og ikke alltid noen som holder styr på alt, og de mangler mye informasjon. Det har ført til at de ofte ikke er på rett sted, ikke vet hva som skal behandles hvor og på hvilket nivå, og det er derfor mye forsinkelser.

- Etiopia og Frankrike har foreslått en egen avtale, som har gjort alle de afrikanske landene rimelig irriterte. Etiopia har sagt seg villig til å gå med på en økning på 2%, som vil bety 3,5, kanskje 4% for Afrika. Samtidig skal de få 10 billioner dollar frem til 2012. Det mumles om korrupsjon, og at det vil bli enda vanskeligere å få resten av Afrika til å komme til enighet, da de ikke vil fremstå som korrupte. Mange er også mistenksomme, siden dette kommer samme dag som det Hvite Hus, melder om at Obama har ringt Zenawi for å diskutere klimaet.

Det slippes stadig færre i inn på Bella Center. På fredag vil kun 90 NGOs (observatører fra organisasjoner) få komme inn. Dette har gjort at det foregår desto mer utenfor, og det begynner å bli ganske dårlig stemning.

Det folk er mest opptatt av akkurat nå er ”Reclaim Power! Pushing for Climate Justice”-aksjonen i morgen utenfor Bella Center. Tadzio Mueller, en av de som har vært med å organisere demonstrasjonen, ble i dag arrestert på vei ut av Bella Center etter å ha holdt en tale. Politiet har også arrestert en person, samt tatt en rekke sykler som skulle brukes i morgen. Mange som tidligere var for en fredelig demonstrasjon har nå meldt at de vil være med på å storme senteret.

Selv om det ikke har vært noen store opptøyer i dag har det vært en del pågripelser. Deltakerne i 2 sit-down-demonstrasjoner har i dag også blitt arrestert utenfor klimaforum**.

*
**En parallell konferanse for NGOs, og andre interesserte.

 Den verden er samlet til klimaforhandlinger i København. Men er det håp for en effektiv, bindende klimaavtale?

Det ser ikke lyst ut fram mot klimaforhandlingene i desember. Forberedende møter har vært turbulente. I Bangkok endte en to uker lang forhandling mellom FN-land avslutta i oktober, med et tilnærma sammenbrudd. Etter forberedende møte i Barcelona marsjerte U-landene ut av forhandlingene i protest mot det de mener er manglende innsatsvilje fra de rike landene. Selv FNs generalsekretær Ban Ki-moon tviler på om neste måneds klimatoppmøte i København vil resultere i en avtale.

Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm, er heller ikke optimistisk.

– Forhandlingene synes å gå i retning av at vi ikke får en helhetlig, folkerettslig bindende juridisk avtale i København. Det mest sannsynlige er en politisk beslutning på toppmøtet. Det er fortsatt mange viktige spørsmål som er uløst, forklarer hun.

Motstanden fra U-landene er en av disse spørsmålene. Mens uttynninga av ozonlaget blei løst blant annet gjennom effektive ordninger der U-land fikk økonomisk kompensasjon og teknologioverføring for å redusere sine utslipp, går arbeidet treigt med å lage like omfattende løsninger for U-land under Kyoto. Klimautslipp er både vanskeligere og dyrere å kutte ned på enn ozonskadelige KFK-gasser, og utgiftene er langt større. Kompromisset har vært at utviklingsland så langt har vært fritatt fra utslippskutt. Land som Kina, Brasil og India kan stadig øke sine utslipp uten restriksjoner, og dette har vakt stor harme i USA, som frykter å tape økonomisk i konkurranse med Kina.

Jon Hovi, professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo og forsker ved Cicero er usikker på hvordan man skal tolke U-landenes protester.

– Det er ikke godt å si om dette er spill for galleriet eller troverdige trusler. Spørsmålet er hva U-landene egentlig har å presse med. På den ene sida vil de ikke ta på seg bindende forpliktelser, på den annen side truer de med å trekke seg ut. Det eneste som står på spill, er
tilsynelatende legitimiteten i avtalen, effekten vil kanskje bli den samme.”

Prosentregning

Mens utenrikspolitikken under den kalde krigen ofte gikk ut på å telle antall atomraketter, er dagens korresponenter stadig oftere henvist til å telle prosenter. Bård Lahn er energirådgiver i Naturvernforbunet, og var til stede under forhandlingene i Bangkok. Han deler U-landenes skuffelse over de rike landenes kuttløfter.

– Ambisjonsnivået fra rike landenes side, både på utslippskutt og penger til klimatilpasning i utviklingsland har hele tida vært for lavt. Gjennomsnittet i løftene om kutt så lang er i beste fall på 24 %, i verste fall 15 %. Med USAs mål så langt, er vi kanskje så langt nede som 11 %. Utviklingslandene krever 40 % kutt. Selv om Norge og Japan økte sine ambisjoner, til henholsvis 40 og 25 %, som var positivt, er vi langt unna der man skal være.

Hovedaktørenes rolle i forhandlingene er avgjørende. USA, Kina, India, Russland og EUs utgangspunkt veier uten tvil tyngst. Blant disse er det USA og EU som har tjent best på utslipp, og som sitter på det største moralske ansvaret til å gå foran med utslippsreduksjoner. USA har per i dag ikke ratifisert Kyoto-protokollen. Håpet for en amerikansk ratifisering av en framtidig avtale er større nå som Obama er president.

– USA med Obama som president har spilt en helt avgjørende rolle og skapt stor dynamikk i forhandlingene, sier Bjurstrøm.  – Utfordringen nå er at USA må få en ny klimalovgivning på plass.  I tillegg må de forplikte seg til klare utslippskutt i en ny avtale.

Men selv Obama har snakka varmt for å stoppe oppvarminga av kloden, har den amerikanske presidenten et dårlig utgangspunkt for forhandlinger: kongressen har brukt lang tid på å komme fram til et kompromiss i planene om reform av helsevesenet, og det har blitt klart at de ikke rekker å komme fram til noen beslutning om USAs klimapolitikk før København. Dermed har Obama begrensede muligheter til å vise lederskap under forhandlingene.

–Hvis Obama-administrasjonen mot formodning skulle la seg presse til å akseptere en avtale som et tilstrekkelig stort flertall i kongressen ikke ønsker, så er vi fort tilbake til situasjonen
på 90-tallet, med en internasjonal avtale som senatet ikke vil ratifisere. Obama er veldig bevisst på dette, forklarer Jon Hovi.

Obama sliter nemlig med de samme utfordringene Clinton-administrasjonen stod ovenfor i forhandlingene i 2000: manglende støtte hjemme undergrov Clinton og visepresident Al Gores handlekraft, og valget av George W. Bush kort tid seinere gjorde ikke saken bedre. I skrivende stund ser det ut til at presidenten ikke planlegger å delta på møtene i det hele tatt, men prioriterer nobelprisutdelinga i Oslo.

Norske bidrag

Norges bidrag til internasjonale miljøforhandlinger kan sies å være mer prega av teori enn praksis. Bærekraftig utvikling var et begrep som blei innført i Brundtland-rapporten, som lå til grunn for de banebrytende forhandlingene i Rio de Janeiro i 1992. Tanken om å kunne forene miljøvern med økonomisk vekst gjorde det lettere å bringe utviklingsland til forhandlingsbordet. CO2-kvotehandel kan også kalles et norsk bidrag. Jens Stoltenberg var både opphavsmann til, og en av hovedforkjemperne for dette verktøyet, som var avgjørende for å få USA til å fortsette forhandlingene i 1997. Begge tiltak har vært viktige for å drive avtalen videre, men de kan også bidra til å svekke den reelle effekten. Særlig kvotehandel og andre såkalte ”fleksible mekanismer” som tillater at utslippskutt blir kjøpt og solgt, utført i samarbeid eller gjennomført som U-hjelpsprosjekter, gir mulighet til effektive utslippskutt, men kan også åpne for talltriksing. Russland fikk CO2-kvoter for sine 30 % utslippskutt fra 1990 til 2001, selv om utslippsreduksjonene var en uintendert effekt av industridød etter Sovjetunionens fall. Dermed fikk Russland mange ”gratiskvoter” de kunne selge til Vest-Europa, uten at reelle utslippstiltak hadde blitt gjennomført.

Når det kommer til praktiske tiltak, har Norge lite å skryte av. Våre utslipp har steget jevnt siden vi undertegnet avtalen, og vi vil i følge SFT år slippe ut omtrent 57,3 millioner tonn CO2 til neste år, fra 47,3 i 1990, som er referanseåret for utslippskutt i Kyoto. Løftet om å øke utslippene med maksimalt én prosent innen 2010-2012 ser altså ut til å være umulig å overholde med innenlands tiltak. Nye olje- og gassutvinningsprosjekter, manglende gasskraftrensning og veiutbygging er blant tiltakene som bidrar til at denne utviklinga ser ut til å fortsette. Norge har tidligere spilt en viktig rolle som megler i forhandlingene, men den manglene handlekraften vil kunne svekke vår troverdighet.

Ny klimaavtale?

De forberedende forhandlingene satte fokus på enda en stor utfordring i det internasjonale samarbeidet:

– Det er diskusjon om hvor bindende en ny klimaavtale skal være. Kyoto er en av de mest bindende internasjonale miljøavtalene vi har, men i Bangkok diskuterte man å svekke den. USA ønsker at avtalen skal bli mindre bindende. Istedenfor å gå for en løsning der man for eksempel har flere avtaler, eller spesielle ordninger for USA, gikk EU, som tidligere har vært Kyoto-avtalens stolte forsvarer, inn for å finne en felles løsning. Man vil ha en enkelt, felles avtale for alle land som resultat i København. Det kan bety at man fortsetter med en mindre bindende versjon av Kyoto. For å si det på en annen måte: Alle tar et skritt tilbake for at USA skal ta et skritt fram. Man kan spørre seg om det er verdt det, sier Bård Lahn.

Han tror Norge har en fordel av å stå utenfor EU i denne typen forhandlinger.

–Innen klima, og de fleste andre internasjonale miljøavtaler, det alltid bare ett land som snakker for EU. Denne gangen er det Sverige som har formannskapet. Norge kan på sin side komme med forslag som en egen aktør. Vi har nylig lagt fram et forslag om auksjonering av utslippsrettigheter. Dette forslaget har EU-landene krangla om de skal støtte. Det ser ut til at EU ikke støtter det, men uansett har Norge klart å sette dagsorden. Norge får for en gangs skyld noe ut av å være ”annerledesland”.

Håp etter København

Hovi mener det ikke behøver å være noe minus om Kyoto-protokollen skrotes dersom det er dette som må til for å få en ny avtale med amerikansk deltakelse.
– Får man på plass en ny avtale med bredere deltagelse, er det ingen grunn til å klamre seg til Kyoto for dens egen skyld. I utgangspunktet er det en god ide å satse på én avtale i stedet for flere. Det er viktig å få USA på offensiven. Men hvis resultatet blir en avtale som er svakere enn Kyoto, blir det hele mer usikkert. Kyotolandene vil kanskje gjøre mindre, mens
USA vil kunne gjøre mer. Man må da spørre seg hva nettoeffekten blir.

Han tviler på at vi får noen tilfredsstillende avtale i desember. Må vente et år til neste sjanse?

 – Man kan finne en avtale gjennom forhandlinger i løpet av våren, men dette avhenger av hva som skjer i det amerikanske senatet.

Mens forskerne gir oss stadig kortere tidsfrister, vil verdenssamfunnet altså trolig igjen trykke på slumreknappen. Men hvilken rolle skal Norge spille?

– Norge beklager det hvis vi ikke får en helhetlig avtale, for vi ønsket en helhetlig global juridisk bindende avtale i København tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, med klare internasjonalt bindende utslippsforpliktelser, sier forhandlingsleder Bjurstrøm. Hun mener imidlertid at vi må se forbi København.

– Vi må ikke se på dette som et nederlag. Norge vil arbeide for en politisk bindende avtale med et så offensivt innhold som mulig. Den må ha referanse til togradersmålet og utslippsmål for 2020 og 2050, samt finansielle forpliktelser. Det er svært viktig at avtalen inneholder punkter om prosessen videre slik at vi kan oppnå en helhetlig juridisk forpliktende avtale så raskt som mulig etter København.