Ja, då er Roskilde ‘09 offisielt over. Putsj har vendt attende til Noreg, og vi heldt no på å gjere intervjua klare for dykk, slik at de kan lese dei i neste nummer. Festivalen var spekka av god musikk, klimafokus, god stemning og fint vêr. Iløpet av veka vi tilbrakte i telt, har har ca 15000 skrive under for å få ein rettferdig klimaavtale i København i desember, og desse vart søndag overlevert til Danmarks klima- og energiminisert Connie Hedegaard. Vi i Putsj er trist for at veka er over, men gler oss til å få intervjua i fiks ferdig og trykka opp. Festivalen har gjort eit godt arbeid med sine klimatiltak, og mismodig er det, at vi aldri fekk tid til å bruke det sykkeldrevne pariserhjulet - der ein sjølv sykla for å gi energi til at hjulet skulle gå rundt. Likevel er vi nøgd med det vi har fått ut av reisa, og håpar dykk alle er spente på neste nummer av Putsj.
Archive
Her i Danmark ventar vi paa regnbyger, dog ikkje i like stor skala som det regnveret som ramma Austlandet i gaar. Vi har hatt varme opp mot 30 grader gjennom heile veka, og litt regn skal vi ikkje klage over (men forhaapentlegvis saa slepp vi det, for vaate klede og vaate telt er sjeldan artig). Dagen i gaar vakte stor glede blandt festivalens deltakarar, og store namn som Faith No More, Nick Cave and the Bad Seeds, Oasis og Nine Inch Nails var hogdepunkt paa Orange Scene. I dag er vi klare for ein salig blanding av musikksjangre, daa baade Haakan Hellstrom, Gogol Bordello, Lily Allen, Klovner i Kamp, Slipknot og sist, men ikkje minst, gode gamle Pet Shop Boys staar paa speleplanen.
Som dei fleste kanskje har faatt med seg, saa har Roskilde festival eit stort fokus paa klima og baerekraftig forvaltning, og i den forbindig donerer dei 300 000 dkk til eit prosjekt som skal undersoke den globale kampen om Afrika sine naturressurser. Les meir her.
I gaar starta konsertane og sjoelve festivalomraadet opna. Medan vi traska forbi tomme scener og kunne skue dei siste foerebuingane, paa veg til intervju med Katzenjammer, venta alle dei tusen festivaldeltagarane i spenning. Torsdag var dagen for baade Kanye West, Social Distortion, Volbeat, Mew, og ikkje minst Katzenjammer. Sistnemde tok seg altsaa tid til aa slaa av ein prat med Putsj.
Paa festivalomraadet er det ikkje berre musikk som teller, her er det ogsaa haugeveis med handleboder, matboder og til og med eit pariserhjul. Ved eine scena er det laga eit heilt eige okologisk omraade, der all mat og drikke er fullstendig okologisk. Samstundes som festivalomraadet har miljofokus, skjer det ogsaa stadig ulike aktivitetar paa miljocampen for aa setje fokus paa klima. Nokre av tinga ein kan gjere, er aa skrive ein miljobodskap paa ein ballong, eller hoyre paa foredrag om klima - i gaar var tema vindkraft. Elles fortsett innsamlinga av underskrifter for ein rettferdig klimaavtale, og etter gaarsdagen hadde antalet steget til nesten 13 000.
Folg med for vidare oppdateringar om intervju, konsertar og klima.
Daa har mediabyen paa Roskilde festival endeleg opna, og Putsj sine utsendingar er klare for fyrste oppdatering av aarets festival. Det er idag den fjerde og siste oppvarmingsdagen, og i morgon brakar det laus med konsertar. Til tross for at desse dagane berre har vore oppvarming, har vi allereie klart aa oppleve mykje moro og intervjua det fyrste bandet, Kvelertak fraa Stavanger.
Det heile starta laurdag kveld, daa Putsj med fleir ankom festivalomraadet, og vi oppdaga at vi rett og slett ikkje kunne sjekke inn for morgonen etter. Dette resulterte i overnatting utanfor omradet, med pafolgande leiting etter pressecampen (som vi forovrig ikkje fann foer i dag).
Det var dog ikkje ei stor skuffing og ende paa den vanlege campen med resten av festivalgjengarane, for her har vi eit heilt omraade som er dedikert til klima. Bl.a. har vi mogelegheit til aa sykle for aa lade opp mobilen, faa gratis vask av klede om vi vaskar paa 30 gradar, det vert seld okologisk mat og ein kan skrive under for at vi maa faa ein slagkraftig klimaavtale i Kobenhavn i desember. Ved opptelling av underskrifter tirsdag, var talet allreie godt over 4000. I tillegg til alt dette, var det paa forehand mogeleg aa gjere saa kalla “green footsteps” og faa reservert teltplass paa miljocampen. Nokre av desse grone fotstega er aa ta tog til festivalen, sortere avfall, bruke “gron straum” og mykje meir. Om dette ikkje var nok, saa er det ogsaa mogeleg aa bytte kleda sine, om ein skulle gaa lei av festivalantrekka sine. Alt i alt ser det ut til at Roskilde har tatt klimatrusselen paa alvor, og vi i Putsj haapar at festivaldeltakarane tek denne kunnskapen med seg heim ved slutten av veka.
I gaarkveld entra Kvelertak scena, og gjorde det dei meiner er deira beste konsert nokon sinne. Vi i Putsj har snakka med dei i dag, og er snart klar for aa dele intervjuet med dykk. Det vi kan roepe allereie, er at dei lova aa stikke innom miljocampen, i tillegg til at dei skulle vurdere aa melde seg inn i Natur og Ungdom. I morgon staar intervju med Katzenjammer paa agendaen, og vi gler oss til aa dele vaare opplevingar med dykk.
Roskilde festival samlar opp mot 100 000 unge og gamle, og Putsj forstaar godt at dette er ein oase for aa samle underskrifter for eit oljefritt Lofoten og Vesteraalen. Samstundes ser vi sjansen til aa verve nye medlem til NU. Saa dagens oppfordring til dykk der heime, er aa springe ut i sommervaeret og gjere som oss - gjere Natur og Ungdom til ein stoerre, sterkare og meir slagkraftig organisasjon.
Folg med for vidare oppdateringar fraa Danmark og musikklivet paa festival!
En av miljøbevegelsens veteraner, Steinar Lem, har gått ut i avisa og advart mot innvandring og islamisering av Norge. Debatten har gått høyt, både på nettet og i avisene, som den gjerne gjør.Kjernen i argumentasjonen er prognoser, lagt fram av bland annet Human rights service, som antyder at Norge vil bestå av et flertall muslimer innen et halvt århundre. Tallene støttes ikke av SSB, og debatten raser dermed i stor grad over regnemetoder og definisjoner. I bunn ligger stadig frykten for en usikker framtid. Noe man kan skjønne, når man ser denne skumle gjengen. Et påfallende trekk er tendensen mange har til å påberope seg status som undertrykt og knebla, uansett hvor mye de får slippe til i media. En kommentar fra Thomas Hylland Eriksen er tilsynelatende nok til å hensette store andeler av kommentatorene til en tilstand av Orwelliansk angst. Kommentarene på dagbladets nettsider er spekket med innlegg som klager over sensur, marginalisering og undertrykking av innvandringskritiske eller islamkritiske røster. ”Her i landet er det nemlig forbudt å si noe som helst negativt om innvandring og såkalt nye landsmenn.”, som debattanten Kyrre Fjeldvik skriver i et av de mest populære innleggene. ”Ingen ytringsfrihet for for islamkritikkere(sic.)”, lyder den noe paranoide tittelen på et annet innlegg av en anonyme Frode L. og slik fortsetter det, side etter side. Folk får lov til å ytre seg, Lem får forsider og store oppslag, FrP bykser på meningsmålingene etter den voldsomme hijabdebatten, men majoriteten følger seg stadig forfulgt. Lems utspill gir islamkritikerne nytt vann på mølla, og vi får nye uker med debatt om islam og innvandring.
Kontrasten kunne knapt vært større til miljøsaken, som Lem har brukt det meste av livet sitt på. Her er det ingen frykt å spore. Mens statistikk om innvandrertall og spådommer om Norges etnisk/kulturelle framtid om femti år setter sinnene i kok, er det påfallende mange som ikke lar seg affisere av prognosene for klima, miljø og artsmangfold. Hvis den jevne nordmann var like fryktsom ovenfor klimaendringer som han eller hun tilsynelatende er ovenfor innvandring, ville omlegginga til en karbonnøytralt samfunn være lekende lett. Hva er det så som gjør at innvandringdebatten engasjerer så mange? Det finnes mange åpenbare grunner til det, men i norsk sammenheng er de to debattenes implikasjoner slående. Innvandringsdebatten handler om snille Norge mot de slemme. Norge har ytringsfrihet, likestilling og menneskerettigheter. De andre har undertrykking, kjønnslemlestelse og fanatisme. Dette er en behagelig framstilling (som definitivt kunne ha godt av å modereres betraktelig). I miljødebatten derimot, er Norge riktignok et land med mye fornybar energi og lite tungindustri, men vi tjener våre penger på olje- og gasseksport, og er dermed blant de nasjonene som på kort sikt tjener mest på klimaendringer, oljeutslipp og fiskedød. I miljødebatten er vi ikke nødvendigvis de snille. Vi har mye å rydde opp til før vi kan stille på klimaforhandlinger med ren samvittighet. Dermed får Steinar Lem et merkelig ettermæle. Utspillene om islam vil huskes av mange, men hans viktigste kampsak, miljøkampen, har stadig ikke den statusen i offentligheten og i politikken som den sårt trenger. Nordmenn vil tilsynelatende heller slå seg på brystet og lene seg på gamle seire enn å ta tak i samtidas og framtidas viktigste utfordringer. Er du redd for innvandring, bør du virkelig grue deg til strømmene av klimaflyktninger som vil komme hvis vi fortsetter å nedprioritere utslippskutt Continue reading ‘De to debattene’
Våre søstre og brødre i Danmarks Naturfredningsforening har satt i gang en kampanje for avfallsinnsamling der en hittil ukjent torpedo opptrer. Vi oppfordrer også norske myndigheter til å sette i gang omfattende miljøtiltak før rekrutteringen av lettpåvirkelige dyr til denne bransjen kommer fullstendig ut av kontroll.
I siste nummer av Putsj, avslørte vi at klimatiltakene til Stavanger kommune på Madagaskar har store mangler. Nå har saken blitt tatt opp i Stavanger aftenblad, og blitt en regelrett føljetong, med to oppfølgingsartikler så langt. Under tittelen “Har ikke plantet et eneste tre”, gjengis avsløringene i forrige Putsj. De involverte partene kan fortelle at det har tatt lenger tid enn ventet å trylle om rogalandske flyturer til trær på Madagaskar, og at de er forbauset. Stavangers miljøvernsjef Olav Stav har imidlertid innvendinger mot avsløringene til Putsj. “”At deler av klimakvotemidlene skal være gått til forskjønnelse av vennskapsbyen med blomsterpotter og palmer, slik det blir hevdet, stemmer ikke”, uttaler han, uten å utdype hva han bygger denne påstanden på.
I årets første utgave av Putsj har vi valgt «Natur» som tema. Les om algeoppblomstringen i Østersjøen, Stavanger kommunes klimakvoteprosjekt på Madagaskar, om Oslofjordens amfibieparadis Nesodden og mye annet.
Algeinvasjonen
Østersjøen er et av få havområder i verden som hovedsaklig består av brakkvann. Blant annet på grunn av fosforutslipp fra land og overfiske har algeoppblomstringen virkelig skutt fart de siste årene og truer det meste av liv i havområdet.
Klimakvoter, blomsterpotter og bistand
Stavanger kommune ville plante trær i byen Antsirabe på Madagaskar for å betale for kommunens flyreiser. Problemet er at siden prosjektet ble startet i 2007 har ikke et eneste tre blitt plantet. Pengene har derimot blitt brukt til å plante blomster og palmer langs innfartsveien til byen.
Froskenes hemmelige liv
Nesodden er mest kjent som et idyllisk boligområde akkurat passe langt unna hovedstaden. Få vet at stedet også er et paradis for frosker og salamandere. Da Ring eiendom ville bygge rekkehus midt i amfibienes gyteområde, reagerte kommunens unge naturvernere.
Fysisk vrøvl
Plateselskapet Fysisk format holder til i kjelleren hos platebutikken Tiger i Oslo. De gjør alt arbeid med plateutgivelsene selv og drives utelukkende av kjærlighet til musikk og sære formater.
Den levende skogen ligger like ved
Det er ikke lett å være natur i Russland. Bildene av utdødd natur som følge av industriforurensingen på Kola har gått verden rundt. Nå forsøker myndighetene å bygge de nye rørledningene fra Shtokmanfeltet gjennom en av landets mest verneverdige naturområder.
Hvorfor skal vi verne arter?
Biolog Dag O. Hessen diskuterer hvorfor noen importerte arter havner på svartelister, mens andre blir en naturlig del av norsk fauna. Og er det egentlig kulturlandskapet eller naturen vi forsøker å verne?
Putsj er Natur og Ungdoms magasin for miljø, kultur og aktivisme. Bladet kommer ut fem ganger i året. Neste utgave kommer i mai.
Får du ikke Putsj? Vil du ha? Ta kontakt med redaksjonssekretær Einar Lie Slangsvold på einar@putsj.no eller 23327423.
Putsj pekte i utgave nummer to i fjor, på det problematiske forholdet mellom oljebransjen og norske artister i artikkelen Oljebransjehorer?. Under lupen kom blant annet a-ha’s honorar i forbindelse med Hydros jubileumskonsert i Frognerparken, StatoilHydro-stipendet som gikk til Ida Maria og Kaizers Orchestras bruk av oljefat på scenen.
I dag publiserte dagbladet.no en kronikk av Simen Herning og Ola Innset fra managementet og plateselskapet Spoon Train og indiepop-bandet My Little Pony der de krever at StatoilHydro trekker seg ut av by:Larm. De peker på hvordan dette stipendet er en del av StatoilHydros kampanje for å ufarliggjøre sin egen posisjon som klimaversting og hvordan de trekker frem bidragene til norsk kultur og idrett for å skjule deres egentlige dagsorden, nemlig å pumpe mest mulig olje opp fra kontinentalsokkelen.
Forhåpentligvis vil debatten fortsette, slik at StatoilHydros solskinnsmaling blir gjennomskuet, både av artister og folk flest.
Det kan jo være hardt å få så hardbarka kritikk, særlig når det kommer fra dine egne. Men tørk tårene Jens, hvis du ikke kan stole på at dine økonom-venner i det prestisjetunge bladet The Economist forteller sannheten, hvem skal du stole på da?
Les om saltkraft, oljeutvinning og norsk selvgod grønnvasking på nettutgaven av The Economist.
(Og mens du er i gang kan du jo la deg skremme av det engleaktige lysegrønne bildet alle der ute har av landet vi bor i. Grøss.)
Latest Comments